Drifteslepa

Av Jørgen Holm (2001)

Ei drifteslpe var vegen fehandlerne eller driftekarene (som de ble kalt) brukte når de drev fedriften sin fra Vestlandet til Østlandet og flatbygdene. Slike driftesleper finner man i mange fjell. Reidar Finnebø skriver om driftesleper i «Langs Nordmannslepene over Hardangervidda». Her skriver han om drifteslpa som går i Nesfjellet ved Åkrefjell og Hallingnatten. Denne slepa går vestover skriv han: «Over Flenten seter, på nordsiden av Reinsjøen, vestsiden av Hallingnatten, sørvest for Hvashovd og Jordseter. Slepa krysser elva ved gården Rukke og fortsetter nordvestover til Ål. Dette stemmer godt med opplysningene jeg har; at det kom ei slepe fra ÅL, men også at det kom ei slepe fra Hol. Begge disse drirfteslepene kom sammen ved Foss seter. Det kan her nevnes at ved Såtestølen, innafor Grønhovd var det ei driftelæger. Det ble kalt et «læger» der driftekarana lå i flere dager, ja kanskje i flere uker med dyra sine. Det var og slik at driftekarane hadde overnatting på bestemte støler, disse ble gjerne kalt driftevoller.

På Foss seter var det driftevoll. Det var også driftevoll på Jordeslie (det var stølen som Reidar Finnebø kalte for Jordseter). Drifteslepa gikk fra Foss seter og ned til Rukke, der den kryssa elva (som Finnebø skriv), og opp til Jordeslie. Her lå det en driftevoll de kunne overnatt på. Men de som overnatta på Foss, overnattet nok ikke på Jordeslie, de hadde sikkert lengre dagsmarsjer.

Dirfteslepa fra Jordeslie til Åkrefjell gikk forbi et lite tjern som bar navnet Driftetjern, og forbi et høgdedrag som heter Driftevasshøgda. Navnet hadde de fått av Drifteslepa. «Presis her gjekk slepa langs bekken» kunne gamle Tidemann Haraldset f1853, d1938 fortelle. Han sto ved Jordeslie, pekte på ei stølsbu og sa det slik « I denne bue overnatta driftekarane og driftefeet gjekk på vollen her natten over. Videre drog karene med drifte si oppover her og fulgte driftevassvegen (han kalte drifteslepa driftevassvegen). Den gikk på høgre siden av bekken og på høgre siden av Driftetjern og Nedre Bostjern og opp til foten av Åkrefjell» sa han. Dette var opplysninger som ble svært nyttige, når vi skulle  finne hvor slepa hadde gått. På de nær hundre år siden slepa har vært i bruk, har vegetasjonen gjemt tråkket mange steder. Men nå er Drifteslpa funnet og blir skilta og ryddet.

Fehandel var det mange Hallinger som drev med. De drog over til Vestlandet sist på vinteren og våren. Der kjøpte de kyr og hest, betalte kontant. Dyra ble levert seinere på våren når gress og løv var kommet så langt at det var mat nok til dyra. Da måtte selgerne møte opp med dyra etter avtale med kjøperen. Det kunne væra i Lærdal, Aurdal eller Flåm. Då alle dyra var samlet opp ble det ei drift. Den vart drevet opp mot fjellet, ikke så fort, drifte gikk med passe fart – dyra skulle spise seg framover og opp mot fjellet. Mange av driftekarane hadde selv støler i fjellet, og det var det først målet. Der ble de med dyra det meste av sommeren. Her skulle dyra feite seg opp.

På en slik støl var det full drift med budeier som laget både ost og smør av melken. De som ikke hadde støl selv, holdt gjerne til på felæger. Når sommeren var på hell tok driftekarane til å røre på seg. De skulle nå flatbygdene og markedene til rett tid på høsten. Primkjelen, mjøleringa og stannkinna ble fraktet med av mange av driftekarane. Selv på disse turene stoppet de opp enkelte dager for å kjerne smør og koke ost. Trolig hadde de med kløvhest til å bære dette pikkpakket. Smøret, osten og andre ting måtte fraktas med.

Drifteslepene som ble brukt var ikke lagt tilfeldig. Det var mange ting som var avgjørende for leia der slepa skulle gå. Langs bekker var gressveksten god og der var det mat for dyra. Der var det rennende vann som var viktig for både folk og fe. Våte myrer og høye fjell svinget de godt utenom. Drifteslepa som her blir omtalt gikk nettopp langs bekken fra Jordeslie til Åkrefjell, og videre langs Reinsjøen. Så, denne slepa ble sikkert regnet som ei god slepe. Når driftekarene kom fram til Flenten seter, kunne de enten dra videre ned Norefjell til Krøderen og Modum, eller over Eggedal, Sigdal og Åmot. Her lå de store jordbruksbygdene og bøndene her kjøpte gjerne dette vestlandsfeet.

Drifteslepa fra Jordeslie til Åkrefjell blir som sagt nå ryddet og merket. Det er Nes Historielag som tar seg av dette arbeidet. Dette er et fint terreng å gå i. Slepa ligger godt i terrenget. Den fine bjørkeskogen vokser godt langs bekken. Mektige gamle furutrær står i tørrhaugene langs slepa og har opplevd mange, mange fedrifter som har traska forbi. Driftetjern som ligger der og blinker, og trivelige hauger, innbyr til en kaffehvil. Ørreten spretter i tjernet og bekken som renner inn og ut skaper en god stemning. Langs bekken fra Nedre Bostjern til Åkrefjell finner man fossestryk og kulper med stille vatn og svaberg  å raste på. Vender en blikket mot vest, ser en Hallingskarvet og Reineskarvet. Lengre i nordlig retning ser man Skogsheim og snøfjellet i Jotunheimen.

Det tar ikke mer enn omtrent en og en halv time å gå fra Jordeslivegen til foten av Åkrefjell, men jeg vil anbefale å bruke det dobbelte på denne trivelige turen

GOD TUR

https://ut.no/turforslag/1113170/drifteslepa-ved-jordeslie#12.54/60.50012/8.93173

Hilsen Jørgen Holm